shutterstock_1735203101

YRKESHYGIENISKE MÅLINGER

Ofte vil en risikovurdering eller systematisk kartlegging av arbeidsmiljøet være grunnlag for at man ønsker å måle eksempelvis støy, støv, gass, sopp/sporer/asbest m.m. Ved å måle kan man finne konkrete svar på hva de ansatte eksponeres for, og hvorvidt dette er innenfor grenseverdier eller om tiltak bør gjøres. På bakgrunn av måleresultat gis kunden informasjon og veiledning om personlig verneutstyr, og aktuelle tiltak for å redusere risiko for/ved eksponering. 


STØY
Støy er definert som uønsket lyd, og desse deles gjerne inn i to typer:
- Irriterende støy fra for eksempel ventilasjonsanlegg, vifte i pc-en og liknende.
- Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 dB (A) og impulslyd > 130 dB (C).

Støynivå blir målt i desibel (dB). En vanlig samtale ligger på ca. 65 dB, mens et rop er ca. 80 dB. Hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med 3 dB. Lydeffekten av 83 dB er derav dobbelt så høy som av 80 dB. Hvor lenge støyen varer, og hvor ofte man utsettes for denne er og viktig for å kunne risikovurdere støyen. Måling av støy på arbeidsplassen er derav som regel basert på en samlet støyeksponering over en hel arbeidsdag. 

Til støymåling bruker vi i Salis Bedriftshelsetjeneste hovedsakelig Cirrus CR:261 som kalibreres med Sound Calibrator, type 1251.
Ved behov for støyloggere i bedrifter leies dette inn. 



KJEMISK (GASS)
Til måling av gass/kjemisk brukes Radiello-systemet, som analyseres av Eurofins. I tillegg til selve målingen bidrar yrkeshygieniker ved kartlegging og risikovurdering av kjemisk helsefare, risikovurdering av enkelt-kjemikalier, merking og bruk av stoffkartotek og eventuelt eksponeringsregister.



STØV
Det finnes flere ulike typer støv. Helseskadelig støv kan forekomme i arbeidsmiljø som har støv av metall, papir, stein/sand, tre, støv fra dyr, fôr og strø. Støv fra tørr mørtel og betong er og i denne kategorien. 
Hva som avgjør om de ansatte eksponeres for denne typen støv avhenger av flere faktorer, deriblant og hvilken avdeling de er i, hva slags formildende faktorer (f.eks ventilasjonsanlegg og funksjon av dette) som er tilstede. Årstid kan og spille inn. Noen typer støv kan gi hudirritasjon, allergi, luftveisplager - og noen er og kreftfremkallende. Vår yrkeshygieniker veileder og hjelper med risikovurdering av forholdene. Støvmålinger foretas med innleide pumper fra J & J Analyse, som også analyserer de fleste prøvene og skriver en lab-rapport.Personbårne pumper benyttes også i noen tilfeller til prøvetakning av aerosoler, f.eks. oljetåke/oljedamp.



KARTLEGGING AV INNEKLIMA
I forbindelse med kartlegging av inneklima, kan det måles temperatur, fuktighet i luft eller treverk og lufthastighet. Vurdering av ventilasjonsanlegg blir stadig mer etterspurt, i og med at anleggene blir mer kompliserte og vanskelig å innregulere og drifte. Kontroll og kvalitetsvurdering av hovedanlegg og punktavsug/prosessavsug er aktuelt.
 


SOPP, SPORER, ASBEST M.M. 
Muggsopp og sporer kan man finne blant annet i forbindelse med byggfukt, lekkasjer og rom med høy relativ luftfuktighet. Eksponering for muggsopp m.m. kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. Hodepine, tretthet nedsatt allmenntilstand og konsentrasjonsvansker kan og vise seg som symptomer ved eksponering for muggsopp. 
Måling av f.eks. muggsopp tas med i samarbeid med laboratoriet Mycoteam, og med utstyr fra dem. Prøver fra flater tas med Mycotape, luftanalyser med MicroBio.
Materialprøver av asbest tas også i samarbeid med Mycoteam.



LEGIONELLA
Legionellabakterier finnes i små mengder ”over alt” i naturen, men det er først når de får formere seg over lengre tid i lunkent vann i tekniske installasjoner at de kan medføre smittefare.
Badeland, fellesdusjer i garderober på arbeidsplasser, opphold i lokaler som har luftkondisjoneringsanlegg for fukting av luften (kontorer, butikker, restauranter o.l.) er blant steder det er risiko for å finne legionella. 
Penselprøver eller vannprøver i forbindelse med påvisning av legionella, tas i samarbeid med Unilab, og med tilsendt utstyr fra dem.



RADON
Radongass er kreftfremkallende, og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking. Alle som har oppholdsrom i de to laveste etasjene over bakkeplan, oppfordres til å måle radon, i henhold til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. For skoler, barnehager m.fler er det et krav om at radon skal måles. Her må radonverdiene dokumenteres, og hvis nivået er for høyt, må det gjøres tiltak eller utbedringer for å få det lavere.
Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering. Radonnivået må kartlegges og risikovurderes, og eventuelle tiltak må gjøres for å redusere eksponeringen.

For å få en indikasjon på radon-nivå, måles dette med instrumentet Airthings Corentium som er godkjent av Statens Strålevern. For videre kontrollmåling og tiltak henvises til spesialfirma for måling med sporfilm og eventuelt utføre tiltak mot radon.